Sparebankens overskudd ble fra starten av dels gitt som gaver til gode formål for «verdig trengende», kirkelige formål, kunst, skoler og vitenskap. Dette filantropiske arbeidet er også i dag en grunnleggende del av sparebankens virksomhet, ved at banken deler ut deler av overskuddet som allmennyttige gaver. Ved å drive banken godt og effektivt skapes midler som kommer lokalsamfunnet til gode. Når banken gir gaver og sponsorstøtte til allmennyttige formål i lokalsamfunnet, reinvesteres midlene slik at lokalsamfunnene blir gode steder å vokse opp, bo og leve. På denne måten kan du som kunde i banken med stolthet si at du er med på å bidra til lokalsamfunnet.

Lokale lag, foreninger og arrangementer skaper møteplasser og aktiviteter slik at vi får levende lokalsamfunn. Vi takker alle gavemottakere for deres gode engasjement for lokalsamfunnet og den aktiviteten de skaper for både små og store innbyggere. Gavene bidrar til – i tråd med FNs bærekraftsmål nummer 10 – mindre ulikhet. 

Hver år avsetter banken en betydelig sum av fjorårets resultat til gaver til allmennyttige formål. I forbindelse med regnskapsfremleggelsen for fjoråret starter bankens årlige gaveutdeling. Hvert år mottar vi et stort antall søknader om støtte. I søknadsbunken finner vi både tradisjonelle lag og foreninger som søker om driftsstøtte og de som søker om støtte til nye, spennende prosjekter eller arrangementer. Det er et utrolig bredt spekter av ulike lag og foreninger på Romerike, det synes vi er fint. Banken tar imot søknader om støtte gjennom hele året. De siste årene har vi hatt over 150 forskjellige gavemottakere hvert år.  

Historien viser store bidrag til lokalsamfunnet

Sparebankens overskudd ble fra starten av dels brukt til å styrke bankens egenkapital, dels gitt som gaver til gode formål. I løpet av bankens første hundre år ble det gjennom årene gitt over 42.000 kroner i bidrag og gaver til «verdig trengende», kirkelige formål, kunst, skoler og vitenskap. Omregnet til dagens verdi, og andel av forvaltningskapital, tilsvarer det rundt 10 millioner kroner i årlig gavebevilgning. 

De årlige bidragene fra banken betydde mye for de to bygdene, Aurskog og Blaker. Det var en lang rekke med gode tiltak som kom i gang, og som ble holdt i gang, ved hjelp av midler fra banken. Mange av disse tiltakene hadde ikke blitt noe av uten støtten. Kommunene hadde i tillegg stor nytte av bankens håndsrekninger ved en rekke anledninger. 
Noen av bankens gavebidrag i de første årene: undervisningsmateriell i skolene, utbedring av veier i Aurskog og Blaker, innkjøp av såkorn og poteter til fordeling, sykekasser og sykepleierforeninger, avholdsforeninger, klær, skotøy og mat til trengende fattige i Aurskog og Blaker til jul, Østlandske Vannførelag, nasjonalhjelpen mot tuberkulose, nasjonalhjelpen for krigens ofre. I 1926 ble bankens bruk av overskuddet, herunder gavebevilgninger, lagt inn som en del av bankens vedtekter.

Allmennyttige formål i nyere tid

Banken reinvesterer store deler av sitt overskudd i lokalmiljøet ved å gi gaver til allmennyttige formål som skal bidra til å gjøre bygdene der vi er til stede, til bedre steder å bo og leve. Ved å gi gaver til gode prosjekter for barn, unge og inkludering, støtter vi opp under at innbyggerne skal få bedre liv og at alle skal få likere muligheter til gode liv, i tråd med FNs bærekraftsmål nummer 10 – mindre ulikhet. Banken skal fordele midlene slik at de kommer flest mulig til gode. Det er derfor viktig å fordele sponsor- og gavestøtten til lokalsamfunnene der banken har kontor, og også fordele midlene mellom ulike tiltak slik at de når flest mulig mennesker. 

Listen over gaver til folkehelsetiltak, inkludering og aktiviteter rettet mot barn og ungdom er lang. En stor del av bankens gavemidler gis årlig til slike formål. Men det er også viktig å støtte tiltak og aktiviteter for de som har vært med på å bygge landet vårt, den eldre generasjonen. Banken gir årlig gavemidler til pensjonistforeninger, seniorklubber, sittedans og til støtteforeninger ved bokollektiv og sykehjem.

Tiltak for å fremme folkehelse i befolkningen og tilgjengelighet til skog, mark og grønt områder i sentrum er viktig for et godt lokalsamfunn. Banken har mange eksempler på gavetiltak å vise til fra de senere år; Mangenfjellet Turlag, Aurskog-Finstadbru Golfklubb, opparbeidelse av lekeplasser, hoppbakke og alpinanlegg på Bjørkelangen, Nes ski- og sykkelanlegg, tursti til Hvamsetra ved Neskollen, sykkelløype ved Dragsjøhytta, barneløp under Jessheimdagene, friluftsområdet Høieparken på Årnes, bygdeungdomslag, Sykkelbyen Jessheim, og et forprosjekt til opprustning av tårnet på Elgheia. 

Aur Prestegård er en av bankens større gavemottakere, bevaringen av prestegården er viktig for lokalsamfunnet. Gjennom årenes løp har stiftelsen mottatt betydelige gavebidrag fra banken. Det siste store prosjektet banken bidro med gave til var bygging av generasjonsparken i 2019. Banken bidro med 335.000 kroner til bygging av parken som ligger mellom prestegården og Aurskog sykehjem. Parken brukes av både unge og gamle hver uke, og i koronasituasjonen har parken blitt svært viktig både for skoleklasser og barnehager. 

Etter en periode med store utfordringer i ungdomsmiljøet på Aurskog valgte banken å ta en aktiv rolle i å forbedre miljøet i 2010. Bankens styre avsatte en halv million kroner til prosjektet. Ambisjonen var å få på plass noe som kunne stimulere ungdommen til å få det bedre, og skape et trygt og inkluderende ungdomsmiljø. Ved siden av å fange opp de som faller utenfor tradisjonelt foreningsliv, var ønsket at tiltakene ville ha en preventiv virkning. Skaterampen ved ungdomsskolen ble pusset opp og flyttet til Aurskoghallen. Og mekkeklubben Urskæv Mekk og Motor for ungdom ble opprettet. En mekkegarasje hvor motorinteressert ungdom mellom 13 og 20 år kunne møtes ukentlig, med voksne ressurspersoner til stede, for å mekke på mopeden eller andre motoriserte ting. Mekkegarasjen er fremdeles aktiv og har rundt 20 medlemmer. 

Noen barn faller dessverre ut av aktivitet på grunn av familiens økonomiske utfordringer. All aktivitet koster noe, selv lavterskelaktiviteter. Noen idrettslag merker dette særlig, ved at familier ikke er i økonomisk stand til at barna kan delta i breddeaktiviteter. Banken opprettet derfor Aurskog-Finstadbru Sportsklubb Støttefond i samarbeid med idrettslaget. Familier som har økonomiske utfordringer kan søke fondet om å få dekket kostnaden for medlemskap og treningsavgifter.