Bankkundenes gode hjelper i 44 år

63-åringen begynte å jobbe i banken sommeren 1980 som vikar for en medarbeider i permisjon. Etter en periode i militæret, hvor han tjenestegjorde i marinen i 15 måneder, kom han tilbake til banken. Siden har han blitt der – alltid i fremste rekke – det vil si der kundene treffer banken enten fysisk i kundesenteret eller på telefonen. Og han har aldri blitt lei.

- Nei på ingen måte. Ingen dag har vært helt lik, og så er det jo det med at du treffer så mange hyggelige folk. Du føler du hjelper kundene med noe som er viktig for dem. Mange står helt fast og kommer ikke videre. Når du kan hjelpe dem føler du virkelig at du blir satt pris på. Og det er ikke først og fremst den eldre garde som trenger hjelp.

- Helt fra starten har jeg opplevd at kunder, uansett alder, har vært veldig takknemlig for den hjelpen vi kan gi dem, sier Kjell. Han synes banken har bygd opp et svært godt system for å hjelpe kundene sine på en best mulig måte. Kan du ikke løse kundens problem selv, sørger du for å sende vedkommende videre til riktig person.

- Du kan sammenligne det med et fotballag, der en spiller sender pasningen videre til en lagkamerat som sørger for å få ballen i mål, sier han. 

Sjekken

At han ble bankmann er litt tilfeldig. Han gikk økonomisk gymnas og syntes økonomi var en interessant karrierevei. Liv Stensrud, som hadde personalansvar og kjente Dammen fra tidligere, visste om utdannelsen hans og var nok den som hjalp han innenfor bankdøra. Arbeidet i banken på den tiden innebar mye manuell registrering og blant annet kontroll av sjekker. Sjekkene kom fra Fellesbanken og måtte sorteres og registreres før de ble kjørt opp mot kundenes kontoer.

- Det kunne imidlertid gå lang tid fra en sjekk ble skrevet ut til den ble registrert på kontoen. Og det var ikke helt uvanlig at folk skrev datoer fram i tid for å sikre at det var penger på kontoen deres da sjekken ble registrert i banken. Noen kunne også bruke mer penger enn de hadde, det var jo fullt mulig i sjekkheftenes tidsalder, minnes Kjell som mener sjekkheftet for enkelte fungerte som var datidens kredittkort. Overskridelser ble oppdaget og da måtte banken ta personlig kontakt med kundene for å finne løsninger. Ifølge Kjell var det sjefene som sto for denne delen av bankjobben.

- Vi hadde en åpen og personlig tilnærming til kundene, så det var viktig å få til samtaler og avtaler for å løse utfordringene, sier han.

Manuelt arbeid

Blant Kjells arbeidsoppgaver i starten var blant annet registrering av lønningslister, giroer og overføringsbilag, samt opprettelse av nye kundekontoer. Dette ble gjort manuelt på skjemaer og senere registrert inn på en stor, felles datamaskin bakerst i banklokalet. Som i resten av samfunnet har den digitale utviklingen hatt stor betydning også for hvordan banken jobber – Kjell har vært med hele tida. 

I starten var det mye manuelt arbeid, det var ikke engang rettetast på skrivemaskinene så det måtte korrekturlakk til for å rette feil. Den største forskjellen fra da Kjell begynte til nå, er hastigheten på transaksjoner og kundeservice. 

- Nå kan kundene få hjelp umiddelbart. Jeg har hjulpet kunder som har stått fast i Nord Norge eller i Italia og har trengt penger fort. Tidligere kunne slike transaksjoner ta lang tid, nå kan det ordnes på et øyeblikk, forklarer han.

Tastetabben

Mye manuell jobbing kunne også føre til «katastrofale» feil. Kjell sto selv for en av dem.
- Jeg hadde nok ikke jobbet så lenge så det må ha vært midt på 80-tallet. Vi hadde blant annet lønningslista til kommunen. Lista måtte vi slå inn manuelt på datamaskinen vår. Og det kunne være lange tallrekker som skulle tastes inn, forteller han. Når du satt der og slo inn tall i flere timer, ble man etter hvert veldig kjapp. Noen ganger kanskje litt for kjapp. 

- Og så hadde vi altså lønningslista til kommunen, 612 personer, som vi slo inn hver måned. Vi måtte taste inn kontonummer og beløp til hver enkelt, det andre kunne vi legge inn som faste taster, blant annet om det var ut eller inn på kontoen, forklarer han. Kjell utførte jobben og gjorde seg ferdig med lønna til de over 600 ansatte. Litt utpå ettermiddagen kom det en kunde inn i banken. Han syntes han plutselig hadde så lite penger på kontoen sin.

- Vi måtte selvfølgelig sjekke hva som hadde skjedd. Det viste seg at jeg hadde slått på ut av konto-tasten i stedet for inn. Jeg hadde altså tatt ut et beløp tilsvarende det som skulle settes inn på 612 kontoer. Da ble det hektisk i lokalene til Aurskog Sparebank og en ikke ubetydelig jobb måtte gjøres for å rette opp feilen.

- Først måtte vi sette inn de pengene som hadde blitt tatt ut, så måtte vi taste inn kontonummer og beløp på nytt igjen. Det ble vel noe sånt som 18.000 tasteslag før feilen var rettet opp, forteller synderen. Det eneste positive var at de fleste kundene aldri oppdaget feilen. Den gangen hadde folk oversikt over kontoene sine kun når de fysisk var inne i banken. 

Samfunnsstøtte

Ifølge Kjell har Aurskog Sparebank gjennom alle hans 44 år vært tro mot sin rolle som motor i lokalmiljøet. Det mener han har vært - og fortsatt er - en viktig del av bankens suksess. 

- Fordi vi er en sparebank ønsker vi å dele ut midler til allmennyttige formål, store som små. Vi har for eksempel støttet musikkfestivaler, markeder og andre arrangementer som har bidratt til å skape aktivitet og liv i bygdene, sier Kjell som er stolt av å ha jobbet i en bedrift som skaper så mye glede og virksomhet i lokalsamfunnet. For ham er idrettslagene et godt eksempel. Deres vekst og utvikling har vært blant annet mulig takket være bankens støtte og det store overskuddet banken har oppnådd, mener han. 

63-åringen ser tilbake på sin tid i banken med stolthet og glede, og er veldig takknemlig for at han har fått jobbe sammen med så mange gode kollegaer gjennom alle disse årene. 
- Det gjelder alt fra banksjefer og styremedlemmer til ansatte og vikarer, sier han.

Nå står en ny epoke for tur. Kjell Dammen gleder seg til det også.