Våre beste råd for å sikre deg mot svindlere

Det skal vi svare deg på nå. Du skal også få noen eksempler på hvordan ulike svindelformer skjer, slik at du kan være mer observant og forsiktig.

Stor økning i antall svindelforsøk

I banken opplever vi en stor økning i antall svindelforsøk mot både privatkunder og bedrifter. Det er ikke lenger bare de eldste kundene som blir forsøkt lurt, det er kunder i alle aldre, også ungdom. 

Felles for alle svindelforsøk er at de prøver å få deg til å oppgi dine personlige opplysninger som BankID-koder og -passord eller kortinformasjon slik at svindlerne kan bruke dette til å tømme kontoene dine i banken. Svindlerne snakker godt norsk og bruker flere virkemidler for å lure deg. For eksempel bruker de god tid med deg på telefon slik at de opparbeider tillit hos deg, eller de forsøker å skremme deg med inkasso eller at det haster med å oppdatere informasjonen din.

Holder du BankID-passord og koder helt for deg selv er du tryggest mulig. Dine BankID-koder og -passord er personlige. Det samme er kortinformasjonen din og koden til mobilbanken. De skal du ikke dele med noen, heller ikke din nærmeste familie eller gode venner. De skal heller ikke deles med banken, politiet, Skatteetaten eller andre. 

Men hva hvis den ekte banken faktisk ringer deg om svindel?

Dersom vi ser unormal aktivitet på kontoen eller kortet ditt kan vi, Eika eller Nets ringe deg eller sende deg en sms. I en slik telefonsamtale vil vi stille deg noen kontrollspørsmål for å sikre at vi snakker med riktig person, men vi vil aldri be deg fortelle oss dine personlige BankID-koder, -passord eller kortinformasjon. Og dersom du får en sms fra banken vil den aldri inneholde lenker til pålogging.

Får du en slik henvendelse og er usikker, skal du heller legge på røret og ringe oss på 63 85 44 40.

Kontakt banken dersom du trenger hjelp

Våre flinke ansatte er tilgjengelige for deg, uansett om du er usikker på en henvendelse du har fått eller trenger å melde fra om svindel. Hvert minutt teller dersom du tror du har blitt svindlet, melder du fra raskt nok kan vi ha en liten mulighet til å stoppe betalingene.

Vi inviterer med jevne mellomrom til temakvelder om svindel og sikkerhet, følg med på vår nettside. Vi kommer også gjerne på besøk til et lag, forening eller organisasjon du er medlem av, for å snakke om svindel og sikkerhet – ta kontakt med oss så finner vi en tid.

Eksempel på svindel via telefonoppringning – også kalt «Olgasvindel»

Du mottar en telefon fra et ukjent nummer hvor den som ringer sier at de er fra politiet eller banken. Personen forteller videre at de har oppdaget at du blir utsatt for svindel og at de skal hjelpe deg å stoppe det. Noen ganger blir du «satt videre» til banken, Eika Sikkerhet eller andre personer i politiet som skal hjelpe deg med saken. De snakker gjerne lenge med deg på en omsorgsfull og hyggelig måte for å opparbeide tilliten din.

Etter en tid blir du bedt om å oppgi kode fra BankID-brikken din og passordet ditt, eller godkjenne bruk av BankID i appen på telefonen din samt oppgi passordet ditt. Og det er i det øyeblikket svindelen faktisk skjer ved at de logger inn i nettbanken din og overfører pengene ut av kontoen din.

Samtalene kan være lange, vi har opplevd kunder som har sittet opptil 8-12 timer og hatt samtaler over flere dager med svindlerne. Svindlene skjer ofte på kveldstid når banken er stengt. I tillegg får du ofte beskjed om å ikke kontakte banken samt slå av både pc-en og telefonen din.

Det aller viktigste du kan gjøre er å avslutte samtalen så fort du blir mistenksom – og ikke svar dersom de ringer deg tilbake.

Er du usikker på om oppringningen var ekte, ring banken eller politiet direkte på telefonnummeret du finner på nettsiden – ikke på det nummeret du ble oppringt fra.

Eksempel på svindel som starter på sms eller e-post

Du mottar en sms fra for eksempel Digipost eller et inkassoselskap med beskjed om at du har en viktig melding eller at du ikke har betalt inkassokravet ditt.

Sms-meldingen fremstår som viktig og at det haster. Svindel via e-poster kan ofte se ut som at den kommer fra en seriøs aktør som banken, Eika, Altinn, NAV, Skatteetaten, Klarna, Spotify, eller liknende. I meldingen er det en lenke du skal trykke på. Dersom du trykker på lenken, blir du ofte bedt om å oppgi dine personlige opplysninger, logge på med BankID eller oppgi kort-informasjonen din. Deretter kan du også få beskjed om at innloggingen feilet, med beskjed om å forsøke igjen.

Etter flere forsøk kan du etter en stund bli oppringt fra noen som utgir seg for å være politiet eller banken med beskjed om at du er forsøkt svindlet, og fremgangsmåten følger deretter den samme som for «Olgasvindelen».

Seriøse aktører som sender deg slike henvendelser vil aldri legge ved en lenke for pålogging.